110 årsjubileum

DISEN:Grefsen og Disen Vel er fortsatt et aktivt vel i hovedstaden, med lang historie. Tidligere leder i vellet, Gudveig Henryette Aaby har skrevet historien om vellet, og som blant annet sto på trykk i medlemsbladet til Historielaget Grefsen-Kjelsås-Nydalen, i 2014. Litt lenger ned i saken kan du lese velhistorien, som Gudveig deler med Nordre Aker Budstikkes lesere.

Men altså, vellet har lang historie, helt tilbake til 4. desember 1910, da vellet ble stiftet, men først het det bare Grefsen Vel, litt senere kom også Disen-navnet på. Det betyr at vellet fredag denne uka kan feire 110 år, 4. desember 2020.

Ny leder av Grefsen og Disen Vel, Rolf Vegard Pålerud, forteller at det fortsatt også er aktivitet i det flotte velhuset i Kjelsåsveien, men så klart ikke i like stor utstrekning som ellers - uten pandemi. En eventuell feiring av 110 år, er også utsatt til neste år. Per i dag har vellet 166 registrerte medlemmer.

– Det burde jo vært et mye høyere antall, vi er fortsatt aktive, sier Pålerud, og fortsetter:

– Vi har tidligere engasjert oss i aksjonen om stopp fortetting av Nedre Grefsen. For tiden er vi veldig engasjerte i stamnettprosjektet, med utbygging av ny vannledning. I tillegg arbeider vi for att Grefsen og Disen skal være ett trygt sted å vokse opp, det være relatert til veier, fortau, miljø og annet, sier Pålerud.

Han er også innom oppgradering av Grefsenveien, et arbeid som var ferdig i våres:

– Vi jobber også med ulemper i etterkant av arbeidene med utbedring av Grefsenveien, generelt er vi også opptatt av trafikken i området. Det beboerne ønsker vi skal ta opp på et generelt nivå for beboerne, det tar vi opp.

Grefsen og Disen Vel har vel sannsynligvis ett av Norges flotteste velhus, den staselige bygningen i Kjelsåsveien:

– Aktiviteter og driften av vårt flotte velhus her er ganske omfattende og viktig, også for alle som bruker det - store og små. Det er en meget livlig aktivitet her til vanlig. I år er vi ikke så fornøyde med at vi har måttet avlyse juletrefesten som har tradisjoner helt tilbake til 1930-årene, men vi regner med å komme sterkt tilbake med den i 2022, avslutter Pålerud.

Velleder Rolf Pålerud ved det staselige huset til Grefsen og Disen Vel. Foto: Kristin Tufte Haga

Historien om Grefsen og Disen Vel

Skrevet av Gudveig Henryette Aaby.

Et dykk i noen gulnede gamle, håndskrevne protokoller og noen eksemplarer av lokalavisen Vort Vel, alt støvet ned i velhuset i Kjelsåsveien 18, har brakt interessante opplysninger om vellene i området, deres røtter og noens endelikt, for dagen.

31. oktober 1910 fant det sted et møte mellom «endel interesserede mænd i Grefsen villakvarter». På møtet var det beboere både fra Nydalen, Grefsen og Kjelsås. Etter godseier Morells redegjørelse for et vels betydning og de sakene et vel kunne arbeide for, ble det satt ned et arbeidsutvalg fra hver av de tre kretsene. Fra Nydalen ble herrene H. Antonsen, Fr. Jensen og M. Olsen valgt. Fra Kjelsås ble herrene G. Larsen, C. J. Steen og E. Knap valgt og fra Grefsen Morell, Haug og C. Hilton. Arbeidsutvalgets formann var Morell, og utvalget fikk i oppdrag «at undersøke og eventuelt avgjøre» om et «vel» for «Grefsen og omegn» var praktisk gjennomførlig eller om der da skulde dannes et særskilt for hver av de nevnte distrikter, samt at utarbeide forslag til lover for vellet. «Der tegnede sig paa stedet 23 medlemmer.»

Allerede 17. november 1910 møttes arbeidsutvalget igjen. De hadde holdt opptelling over gårdeiere, leieboere og parselleiere i hele distriktet, og fant ut at det var bedre å ha tre velforeninger enn en stor. Det var nok av saker å ta seg av til å ha ett vel hver, og grensene mellom vellenes områder, ble trukket opp. Her lukker historieboken seg for vellene i Nydalen og Kjelsås, og fortsetter for Grefsen Vel.

I begynnelsen var det elektrisk veibelysning som var en sak for vellet. Saken var svært viktig på denne tiden, og herrene Haug, Sund og Morell var på befaring over hele vellets område for å undersøke behovene i de forskjellige veiene. Samtidig med veisaken, ble det også utarbeidet et lovforslag for vellet. Det ble søkt Aker kommune om bidrag, og Akers Sparebank om lån til veibelysningen.

Det konstituerende møtet i foreningen for Grefsen Vel ble holdt søndag 4. desember 1910, klokken fem om ettermiddagen på Grefsen skole. 30 - 40 interesserte møtte, og lovforslaget ble fremlagt. Veibelysning var den første saken. Det ble også fremlagt et situasjonskart som viste hvor veibelysningen var tenkt. Lån i Akers sparebank og bidrag fra Aker kommune, var nesten sikret. Alt det fremlagte ble bifalt «ved haandklap - og mange gode ord.» Det står ikke noe i protokollen som sier at noen protesterte, eller hadde innvendinger til lovene, og Grefsen Vel var stiftet, med herr kasserer S. D. Sund som formann.

Gjennom årene ble det flere saker enn veibelysning å ta seg av. I april 1911 protesterte vellet mot brukseier Martinsens plan om bygging av arbeiderboliger ved Grefsen, noe som krevde dispensasjon fra bygningsloven. Protestene førte fram med argumenter som at «alle vi villaeiere ved Grefsen har alle kjøpt - eller kjøpt og bygget under forutsetning av at strøket skulle bebygges villamessig---». Her var det snakk om fem dobbelthus med åtte leiligheter i hver!

Grefsen Vel engasjerte seg også i spørsmålet om egen kirke for kretsen allerede i 1912. Da var det bedehus i Nydalen. Vellet engasjerte seg også i arrangement for 17. mai, nedsatte en festkomité for det, og søkte Aker formannskap om 100 kroner til beplantning. Både flytting av Storo holdeplass og trikk fram til Grefsen stasjon samt utbygging av veiene i området, var viktige saker for vellet de første årene det eksisterte. Vellet fikk til og med være høringsinstans når det gjaldt veinavn på Grefsen.

Utdeling av avisene gikk heller ikke som det skulle for hundre år siden, og vellet averterte etter et avisbud, men uten resultat. Vellet engasjerte seg i denne saken fordi det bare var Verdens Gang og Kristiania avertissementsblad som ble brakt rundt med bud, de andre avisene ble sendt i posten.

Våren 1913 ble det plantet alléer med hundre lindetrær. Protokollene sier ikke hvor, men det virker som det var på forskjellige steder i området. Etter hvert som området ble bebygget mer og mer, oppstod det behov for sikkerhet i distriktet, og Grefsen Vel i samarbeid med Kjelsaas Vel, tok initiativ til den tidligere politistasjonen på Kjelsås i 1914.

27. november 1915 møtte ett fulltallig styre fra Grefsen Vel med samtlige styremedlemmer både fra Diesen Vel og Vestre Diesen Vel. Det var mange felles interesser. Særlig var det navn på veiene i området som opptok dem.

Mens Nydalen Vel ikke var særlig interessert i å samarbeide med Grefsen Vel, var Kjelsaas Vel en god samarbeidspartner i mange år. Den endelige sammenslåingen med Diesen Vel ble avgjort ved avstemning 20. mars 1918.

Mange arbeidsoppgaver

«Aarsberetning Regnskap Medlemsfortegnelse for 1915» er trykt og satt sirlig inn i den store møteprotokollen med ellers håndskrevne referat og utklipp fra Vort Vel. Vort Vel var lokalavisen for alle velforeningene i Aker. Årsberetningen forteller om en imponerende aktivitet med ti styremøter i løpet av året, hvor de behandlet femti saker, og to fellesmøter med Diesen og Vestre Diesen Vel hvor det ble behandlet tolv saker. En av de aller viktigste sakene var å få sporveien opp til Grefsen om morgenen som et tog for arbeidere.

Flere andre saker tilhørte også kategorien sporveien, mens det stadig var arbeid med veibelysning og å legge flere av veiene på Grefsen inn under offentlig forvaltning. Vellet hadde til og med opprettet et innkjøpslag hvor medlemmene kunne kjøpe husholdningsmel, kraftfor, kunstgjødsel og redskaper til engrospriser. Å fortsette med alléplanting, var fortsatt et viktig prosjekt for vellet.

Vi kan kanskje trekke den slutningen at mye av det vi ser rundt oss og tar for gitt i dag, er resultat av foretaksomme og forutseende mennesker som brant for, og engasjerte seg i, sitt nærmiljø.

«Fortegnelse over medlemmer av Grefsen og Diesens Vel til hvem Vellet besørger ombrakt nysilet melk.», dukker opp blant dokumentene. Eksempelvis skal «1 sykt barn» ha «1 1/2 l legeattest». Listen er lang, meget detaljert og omfattende, men det er ingen kommentarer eller årstall å spore. Antakeligvis har vellet fått i oppdrag å dele ut melk ved rasjoneringen som fant sted i slutten av første verdenskrig fra årsskiftet 1917 - 18, i kjølvannet av de økonomiske problemene som oppstod i forbindelse med krigen, selv om Norge var nøytralt.

Et eget veiutvalg ble etablert 5. desember 1918. Det arbeidet blant annet for dobbeltspor fra Sandaker til Storo samt veienes tilstand og forbedringer. Som en liten kuriositet, kan det nevnes at i de første planene med å forlenge sporveien fra Storo, var det foreslått å legge denne innom det nåværende Akers sykehus.

Eget velhus

Tanken om eget velhus, kom tidlig. På styremøtet 3. desember 1917 ble det besluttet både å avholde basar til inntekt for et forsamlingshus, og å søke etter en passende tomt. Det ble også satt ned en foreløpig byggekomité.

Basaren var den første av, det ser ut til å ha vært minst to, basarer til oppførelse av et forsamlingshus. Gevinstene var heller gedigne, i hvert fall hovedgevinstene. Det var planlagt å kjøpe en villa for 55.000 kroner og lodde den ut, men denne planen ble tydeligvis skrinlagt. Allikevel ble tanken om en basar realisert ganske raskt, og den første ble høytidelig åpnet torsdag 27. desember 1917 klokken 1/2 6. Det var kommet inn både betydelige pengegaver og ikke minst gevinster til basaren. Gevinstene varierte fra sekker med poteter og kålrabi via dukker og barneleker til sølvtøy. Alt i alt viste gevinstlistene at det ble loddet ut 120 gevinster, men villaplanene ser ut til å ha blitt skrinlagte.

Vellets styre kjøpte likevel et piano, og, som seg hør og bør i den tiden, kjøpte de det hos Brødrene Hals. Dette kostet 1.400 kroner, og ble loddet ut i egen bok. Den ordinære basartrekningen fant sted med polititilsyn 7. november 1918. Pianoet, et maleri og et hagemøblement ble trukket senere. I alt innbrakte basaren 6.036,02 kroner.

I mars 1918 hadde vellet kjøpt en tomt for 6.000 kroner av herr Tschudi, men det forelå ingen kjøpekontrakt ved overdragelsen, og enten har denne, eller disse tomtene blitt solgt litt senere, for skjøtet for den nåværende tomten er datert 28. februar 1925. Tomten, gnr 79, bnr 26 i Aker ble solgt av doktor Hj. Lindgaard på Aasen gård for 17.530 kroner. Av skjøtet fremgår det at det var lov å oppføre forsamlingshus på tomten, «dog saaledes at eiendommens bruk ikke paa nogen maate generer nabo». Prisen for tomten var 10 kroner per kvadratmeter. Selgeren, doktor Hj. Lindgaard syntes formålet med ett forsamlingshus var så godt at han trakk fra 2.000 kroner på salgssummen. Mange grefsenbeboere syntes det samme, forærte tilsammen flere tusen kroner til formålet, og tomten var sikret!

Allerede i 1924 var det dannet en egen huskomité for et eget velhus, og i den forbindelsen ble det søkt om lov til å drive kinodrift i de tenkte lokalene. I begynnelsen av 1927 ser det ut til at velhusets komme, er beseglet. Sjefen for byggekomitéen var herredsgartner Flod. Arkitekt Henrik Nissen hadde allerede planene klare, og Schous bryggeri garanterte for lån i Akers sparebank mot at det tenkte konditoriet som skulle være i forsamlingshuset, fikk ølbevilling. Planene skapte debatt, men forslaget om et eget velhus etter arkitekt Henrik Nissens tegninger, ble vedtatt mot en stemme av omtrent seksti fremmøtte medlemmer 23. februar, og planene kunne settes ut i livet. I 1928 ble det vedtatt et reglement for kino- og huskomitéen, 17. juni dette året ble velhuset innviet. Det ble kjøpt inn flagg og flaggstang samt lydfilmapparat. Ferdig skal huset med tomt ha kommet på 116.800 kroner og det var en pantegjeld på 96.000 kroner. Dette var langt mer enn beregnet!

Det ser ut til at kinodriften gav vellet et visst overskudd. Når kinoen fikk navnet «Svettern», har det ikke vært mulig å finne, men varmt ble det i kinosalen som, som regel var overfylt.

Aktuelle saker i 1920-årene

Velforeningen hadde tidligere nedsatt en bladkomité som resulterte i lokalavisen Vort Vel. Redaktør var Emanuel Sørensen. Opprinnelig var bladet et organ for Grefsen og Disen Vel, men senere ble det utvidet til å omfatte alle velforeningene i nordre Aker.

Våren 1923 ble Grefsen og Diesen Folkeakademi opprettet, hvor vellet love å yte et bidrag på 50 øre per medlem for vellets medlemmer, andre måtte betale en årlig kontingent på 1,50 kroner. Ellers var det inngangspenger for foredragene, men disse «maa ikke overstige kr.1,-».

Folkeakademiets formål var «aa arbeide for folkeoplysningen ved offentlige foredrag om almennyttige spørsmaal. Politiske og religiøse stridsspørsmaaal maa ikke behandles i foredragene». Hvor viktig et vel var i området, og på så mange områder, kommer tydelig fram i folkeakademiets lover. Dessverre viste det seg etter hvert at dette tiltaket manglet tilstrekkelig oppslutning, og akademiet ble nedlagt ganske raskt.

I 1924 ville Kristiania Formandskap anlegge kolonihager i komunens eiendommer mellom Grefsenveien og Kjelsåsveien. Styret i vellet besluttet å sende en protest, og argumenterte igjen med at det var en villaklausul i området, og at «dette prosjekt vakte bestyrelse over distriktet ---- og en storm av forbitrelse». Vellets styre oppnådde det de ville, og det ble ingen kolonihager. Det er tydelig at vellene virkelig var maktfaktorer som det ble tatt hensyn til i samfunnet, for snart hundre år siden.

Andre aktuelle saker i 1924, var forlengelse av trikken fra Storo til Kjelsås. I 1925 engasjerte vellet seg igjen i saken med å skaffe egen kirke i området, og i 1926 ble det arbeidet for å få en egen lekeplass for barn. Den ble anlagt i Iver Olsens vei.

Vellet arbeidet også med å få lagt veiene i området inn under Aker Veivesen slik at kommunene kunne ta seg av vedlikehold og grusing av veiene. På den tiden var det faktisk slik at vellet måtte søke Aker Veivesen om å få måkt og strødd veiene i området om vinteren, og dette måtte gjøres, og spesifiseres for hvilke veier det gjaldt, innen utgangen av august måned hvert år.

Vellet samarbeidet også med de andre vellene i Aker for å få lagt politiet i Aker og Oslo under samme ledelse.

Tømming av søppel og klosettbøtter var også en sak vellet administrerte. Til tross for alt ansvaret som vellet påtok seg, ser det ikke ut til at det var noen fast ansatte i foreningen!

Allerede i 1920 årene var det snakk om å slå sammen kommunene Aker og Oslo, og medlemmene var med og stemte. Det ser ut til at det var Grefsen og Diesen Vel som hadde ansvaret for å samle inn avstemningsresultatene for alle vellene i nordre Aker.

Stemmesedlene viste at det var stor overvekt for sammenslåingen, som ikke gjennomført før 1. januar 1948. I de første årene ble møtene holdt på Grefsen folkeskole, senere på middelskolen.

Mange foreninger og institusjoner leide også lokaler i velhuset i tillegg til vellets egne aktiviteter og kinodrift. Grefsen Blandede Kor øvet der og Torshov Abeideridrett hadde klubbmøter om fredagene blant mange andre leietakere.

Sentrale personer i 1920-årene

Kjente grefsennavn som grossere Oscar Jahnsen, lærerne O. K. Ødegaard, S. Sørensen og P. Kleppa, professor Sigmund Mowinckel samt fortsatt Andreas Morell, som nå var blitt stortingsmann, var viktige personer i vellets historie sammen med Haakon Aune, som har fått veistubben mellem Grefsen Allé og Ogmunds vei oppkalt etter seg, videre Olaf Børke, O. Ruud, Chr. Fladberg, Georg Koxvold og herredsgartner Flood. Det var seksti til sytti

medlemmer på møtene, og som protokollene viser, var engasjementet stort. Det er interessant å lese at mens lærer Sørensen var positiv til det meste og en ivrig foregangsmann for alle typer fremskritt, var lærer P. Kleppa på sin side like negativ som Sørensen var positiv.

Lærer Kleppa hadde til og med foranlediget innkalling til ekstraordinær generalforsamling i februar 1920. Her ble det krevd at det nye velhuset ikke måtte benyttes til kino eller dans, og at spirituosa ikke måtte nytes i lokalene. Forslaget falt med 36 mot 19 stemmer, men Kleppa gav seg ikke og protesterte til Akers formannskap mot å gi konsesjon til vellet for drift av kino. Resultatet gjorde at huskomitéen nedla sitt mandat, men det ble kinodrift tross alle innsigelsene!

De vanskelige 30-årene

Det som vi kjenner som de vanskelige 30-årene, ser ikke ut til å ha vært særlig problematiske for Grefsen og Disen Vel. Vellets arbeid bød ikke på mange nye oppgaver, men for området var det positivt at arbeidet med å få trikken til å kjøre til Kjelsås, var fullført da denne traceen ble åpnet 1. september 1934. Veilysnettet, noe som hadde vært på vellets arbeidsliste i mange år, ble utvidet og ikke å forglemme var kinodriften igang, og skaffet bra leieinntekter.

Schous Bryggeri skrev ned vellets gjeld med omtrent 12 000 kroner, og avdragene ble redusert. Dette gjorde at det ble lettere å drive huset i motsetning til mye av samfunnet ellers.

Formann i årene 1934 - 37 var arbeidsformann på Akers mek. verksted Sverre Enevold som bodde i Kjelsåsveien 67. Han var en ivrig motstandsmann, og ble arrestert av tyskerne 13. februar 1945, 51 år gammel. Han var under strengt forhør og nektet å røpe noe til tross for at han ble torturert til han døde. Med sin oppførsel reddet han andre! En plass ved Jupiterveien er oppkalt etter ham, Sverre Enevolds plass.

Elhuset under andre verdenskrig

Det har vært vanskelig å finne noen dokumentasjon for virksomhet i regi av Grefsen og Disen Vel under krigen, men høst sannsynlig lå foreningsvirksomheten nede, som all annen sosial virksomhet, tyskerne forbød. Selve velhuset ble imidlertid beslaglagt av okkupasjonsmakten og benyttet til lasarett.

Livlig i 1950-årene

Protokollen fra 1954 til 1960 vitner om stor aktivitet, og på årsmøtet i 1960 var det 60 medlemmer til stede! Grefsen barnehage leide lokalene i første etasje hvor det også bodde en vaktmester i en liten leilighet.

Vedlikehold av huset og oppgradering av det, særlig i forbindelse med barnehage og kinodrift, ser ut til å ha vært de viktigste sakene i disse årene, og juletrefest med tryllekunstner, film og poser som trolig kan kalles velforeningens varemerke, ble avholdt i januar som i årene før krigen.

Like visst som juletrefestene, ble det avholdt hygge- og kulturkvelder for medlemmene gjennom 50-årene. På disse vanket det både bevertning og dans etter et kulturelt foredrag, gjerne av presten i Grefsen menighet eller en annen kulturpersonlighet fra området. Som en liten kuriositet kan nevnes, at Grefsen-sangen av Trygve Swensen ble sunget første gang under en kulturkveld 20. februar 1954, og da med forfatteren til stede. Senere ser det ut til å ha blitt en tradisjon å synge denne sangen ved kulturelle sammenkomster langt utover i 1950-årene. Sett med dagens øyne er sangen temmelig lokalpatriotisk, men med fem krigsår ikke for langt tilbake, satt sangen sikkert andre og bedre følelser i sving i den tiden enn i dag.

Da som nå, var det vanskelig å få overskudd tross leieinntekter, og på styremøte 18. mars 1958 besluttet styret å innstille kinodriften per 1. juni samme år. Lokalene og ikke minst maskinrommet, trengte full renovering. Velforeningen hadde likevel fortsatt mye å gjøre med veiene i området og vedlikehold av dem sammen med drift og vedlikehold av huset.

Velforeningen har hele tiden vært avhengig av leieinntekter, og da Grefsen barnehage flyttet fra velhuset i 1955, ble lokalene leid ut til Ragna Ringdals Daghjem for 4.000 kroner per år i tre år. De dagene det ikke var kino i velhuset, ble salen i annen etasje utleid til ande formål. Tidlig i 1950 årene hadde en syvendeklasse på Grefsen skole revy i salen. Elevene tjente penger til klassetur, og velhuset var stappfullt av familie og venner. Med sceneteppe og inngang til scenen fra en sidedør, er salen i annen etasje en flott teatersal!

Det er interessant å se at vellene ble tatt på alvor av de offentlige etater langt opp i 1950- årene. I september 1958 ville Oslo kommune, byplankontoret ha velforeningens tillatelse til å forandre navnet på Kringsjåveien som var det opprinnelige navnet på Haraldsheimveien. Til tross for at et flertall av beboerne i veien gikk imot å gi fra seg navnet, fikk beboerne på Sogn gjennomslag for å overta navnet Kringsjåveien på veien opp fra Kringsjå stasjon. Beboerne her hadde ikke blitt tatt på alvor likevel, eller kanskje de ikke hadde gode nok argumenter for de måtte bytte veinavnet sitt til Haraldsheimveien siden det nye ungdomsherberget som hadde fått navnet Haraldsheim, lå ved veiens ende.

I 1958 var det planer om bygge ti garasjer for utleie på velhusets tomt for å bedre økonomien, velhuset trengte oppussing! Dette skapte, naturlig nok, livlig debatt. Styrets forslag om garasjer vant, men det ser ut til at forslaget rant ut i sanden, for det ble barnepark på tomten.

På slutten av 1950-tallet ble det gjort iherdige forsøk på å få kinodriften igang igjen, og den kom igang igjen i kort tid, men omkostningene ble for store.

Velarbeidet i 1960-årene

Noe som sikkert også var med å innstille driften av kinoen, var at den begynte å få et mindre godt rykte. 26. november 1960 kritiserte Dagbladet Grefsen kino for å kjøre skrekkfilmer. Etter hvert ble kinodriften for dyr, og i april 1961 gikk styret inn for å avvikle forestillingene om onsdagene. Etter at skatter og avgifter hadde tatt sitt, var det lite igjen til fortjeneste, og 1. juni 1962 ble kinoen lagt ned for godt og utstyret solgt.

Søndag 5. november 1967 skulle det arrangeres en sammenkomst med en enkel servering i anledning av Grefsen og Disen Vels femtiårsjubileum. Men medlemmene viste seg svært lite festlystne, kanskje var tidspunktet klokken 1300 en søndag, ubeleilig, eller de synes serveringen virket for dårlig, hva som var årsaken vites ikke, men det er et faktum at interessen var så liten at styret besluttet å sløyfe markeringen. Istedet sendte velforeningen gavesjekker til menighetspleien, Grefsenhjemmet, Grefsen Sanitetsforening og Grefsen Skolemusikkorps. Dette var kan hende en bedre markering av femtiårsjubileet enn servering til medlemmene?

Medbestemmelse i den kommunale verden var ikke helt umulig i 1969 da vellet fikk gjennomslag for å flytte sonegrensen for trikken fra Storo og en holdeplass lenger opp til snuplassen for trikken. Det var rett og slett en bragd i vellets historie! Mangeårig formann i Grefsen og Disen Vel i 1950-60 årene var Hj. Engelschjøn Hansen som drev kolonialforretning i Grefsenveien 58.

På 1970-tallet

På 1970-tallet var oppgavene for velforeningen stort sett de samme som før; oppgradering av veiene og fremfor alt drift og vedlikehold av velhuset. Viktige drivkrefter i disse årene var Asbjørn Rannem, Karsten Torkildsen og Ragnar Hilton.

Høsten 1978 forelå det store planer om en omfattende oppussing av velhuset. Formannskapet i Oslo bevilget 400 000 kroner som et rente- og avdragsfritt pantelån til oppussingen 10. desember, og arbeidet kunne settes igang under ledelse av styremedlem og arkitekt Finn Geiran. Han tok kontakt med Riksantikvaren for råd om tidsriktig fargevalg for salen i annen etasje.

Trafikksituasjonen på Grefsen ble mer og mer kaotisk, og i 1978 kontaktet velforeningen Transportøkonomisk institutt for å få foretatt en trafikktelling i Kjelsåsveien, men svaret fra kommunen var at når Kjelsåsveien ble stengt ved Ringveien, ble forholdene bedre! Vaktmesterordningen ble avviklet i 1979.

Trafikk, trafikk og atter trafikk i 1980-årene

12. januar 1982 sendte velforeningen ved daværende formann Øivin Rannem, et brev til bydelsutvalgene i bydelene 32 og 33 på bakgrunn av et trafikkmøte 8. januar, hvor det ble bedt om mer enn en trafikkforbindelse ut og inn av bydelen. Brevet pekte på fire veier i distriktet som pekte seg ut som hovedveier; Kapellveien, Grefsenveien, Kjelsåsveien og Lofthusveien. Foreningen bad bydelsutvalgene om å samarbeide om trafikkspørsmålene slik at det ikke kom fram løsninger som førte til polarisering mellom beboerne langs de

enkelte veiene.

Trafikkproblemene bare økte, og med det velforeningens innsats, og i mars - april 1982 tok velforeningen kontakt med de andre velforeningene i området for å samarbeide om felles problemer.

I 1983 ble vår bydel tatt ut som fortettingsområde, og trafikken kanalisert til Grefsenveien og Kjelsåsveien. Lofthusveien ble stengt, og nå er også Kapellveien stengt, så det som velforeningen bad om at ikke skulle skje, det skjedde!

Distriktets syv velforeningen engasjerte seg for å samarbeide om trafikksaken; Grefsen og Disen Vel, Kjelsås Vel, Vestre Grefsen Vel, Øvre Grefsen Vel, Lillo Vel, Lofthus Vel og Øvre Disen Vel. De laget planer og sendte inn til Bydelsutvalget i bydel 21 som det var da, men uten at noe skjedde!

I mars/april 1982 arrangerte velforeningene en felles telling av trafikken på åtte forskjellige steder i Grefsenveien og Kjelsåsveien. Resultatene ble lagt fram på en nærmiljøkonferanse i Oslo «Fremtid i bydelene» i Ingeniørenes hus torsdag 20. august 1987. Innlegget på konferansen ble sendt inn til arrangørene som etterlyste dokumentasjon!

Byrådsleder Hans Svelland og byråd Karin Holmsen hadde etterlyst initiativ fra beboerne i bydelene. Rapporten ble oversendt disse politikerne med kopi til ordfører Albert Nordengen, og flere kommunale etater, men velforeningen fikk ikke noe svar!

I juni 1986 sendte velforeningen en innstilling om trafikksituasjonen til bydelene 32/33, som det var blitt nå, samt til en rekke kommunale institusjoner. Lokalavisen Ullern Avis, Akersposten dekket saken bredt, men den eneste som ikke skjøv saken over til andre av de brevet var stilet til, var kommunalråd Arne Kvalheim. Han skulle ««fotfølgen» saken i samferdselskomiéen, for på den måten sikre at noe skjer». Samtidig stilte han seg til disposisjon med eventuelle råd og vink! Mer hørte ikke velforeningen hverken til ham eller samferdselskomitéen.

I november 1987 kom det et høringsutkast fra Oslo Kommune byplankontoret om trafikksanering i Grefsen/Kjelsås. Det er et paradoks at den saken som velforeningen har arbeidet med i alle årene etter år 2000, ett trafikklys ved fotgjengerovergangen ved trikkesløyfen i Grefsenveien, står som forslag i høringsutkastet fra byplankontoret i 1987! Det sosiale livet i velhuset ble godt ivaretatt av noen i styret som arrangerte gammeldanskurs for medlemmene, et meget populært og sosialt tiltak.

Årene fra 1990 til 2014

Foruten det brennaktuelle temaet, trafikken i området, som det ikke er gjort noe med siden 1978, tross iherdig arbeid og innsats fra velforeningenes side, har det vært mange positive tiltak i velhuset. En gruppe medlemmer arrangerte grendeball for venner og venners venner i ti år fra slutten av 1980-talle. Da var velhuset, som er på byantikvarens gule liste, virkelig et ball verdig, pyntet til fest, dekkede bord med tre retters middag, fengende musikk og til dels svært pompøse taler. Det ble gått polonese gjennom trappen og salen, og grefsenbeboerne var pyntet til fest.

Husets muligheter er mange, og det holdes stadig brylluper og andre fester i salen. Første etasje og kjelleren er leid ut til forretningsdrift, og kaféen er kommet tilbake.

Grefsen Jazz-society holder konserter i velhuset, noe de har gjort i mange år. Aktiviteten er stor, og det er mange som leier annen etasje. Første etasje og kjelleren er utleid til forretningsdrift, og barnehagen i huset ved siden av, leier tomten av velforeningen.

Selv om velforeningen beskjeftiger seg mest med huset, vedlikehold av det og den stadig økende trafikken, har den engasjert seg i arbeidet med å måle rekylstøy som kommer i forbindelse med den nye Grefsen stasjonsby og den «muren» av hus denne utbyggingen blir, for å prøve å redusere støyplagene og tatt opp saker som er viktige for beboerne i området, men påvirkningskraften på de kommunale etater er heller liten, og er for ingen ting å regne med hvordan den var når velforeningen startet arbeidet for over hundre år siden.

Enkeltsaker som klager i forbindelse med såkalte villablokker og overdimensjonering av disse, har velforeningen fått gjennomslagskraft for, men det er stadig verre å få gehør innenfor de politiske fora, noe trafikksaken som har stått i stampe fra 1978 viser.

Positive hendelser i vellets historie er fortsatt de årlige juletrefestene i gammel regi hvor SAS-nisseorkester spiller og gang rundt juletreet, film og tryllekunstner har sin plass, nå som før. Her fylles det gamle velhuset av glade barn og foreldre. Grefsen og Disen Vel forvalter et hus som er en viktig kulturinstitusjon i bydel Nordre Aker, og for å understreke dette, ble huset dekorert med Oslo Byes Vels blå kulturskilt 21. juni 2010. Det er opp til gamle og nye beboere å ivareta, bruke og gjøre ære på den flotte bygningen i nyklassisistisk stil.